Logg |
29. April 2010, Galapagos - Marquesas
Time to leave... I ettermiddag må vi nok en gang forlate et paradis, og sette kurs for nye mål. Vår lengste etappe på hele turen venter nå. Over 3000 nautiske mil ligger foran oss før vi får landkjenning på Hiva Oa. Seilasen kan ta alt fra 3 uker til 30 dager eller lengre, alt avhengig av vindforhold. Men slik det ser ut nå lover det for en relativt rask seilas. Vi håper som vanlig på følge fra dere hjemme via Blogg på Havet . Hvis noen vil oppdatere oss på hva som skjer i verden, sende en Quiz eller en hilsen, - så vi det glede oss stort.
17. mai feires etter all sannsynlighet på havet, og det blir jo litt spesielt...
29. April 2010, Isla San Cristobal, Galapagos
Det har gått over en uke siden siste blogg, og vi har opplevd mye spennende på disse dagene. Forrige torsdag fikk vi organisert en dykkertur sammen med gjengen fra den norske båten African Innovation ut til Isla Lobos og Kicker Rock. Los Lobos er en liten øy rett utenfor vestkysten av San Cristobal, og et fantastisk sted for å snorkle med sjøløver, og her hadde vi også et testdykk med instruktørene før vi dro videre til neste spot. Kicker Rock, eller Leon Dormido som den heter på spansk, er en massiv pilar av et fjell som kommer rett fra dypet et par mil utenfor vestkysten av San Cristobal, - og dykkerspot'en gir mulighet for nærkontakt med blant annet sjøløver, rokker, og ikke minst - hai! Vi var nærmest lovet å se hai, og fikk en 70% garanti (!) for å se den beryktede Hammerhaien. Sist nevnte glimret med sitt fravær, men vi så mange Blacktip Reef Shark's, og var godt fornøyde med å for første gang ha dykket med hai.
Elisabeth og Jacob ved Kicker Rock
Blacktip Reef Shark
San Cristobals kyst, med Kicker Rock i bakgrunn
Elisabeth, Jacob, Martin og Andreas fra African Innovation
Lørdag dro vi på ferie... For første gang på 10 måneder forlot vi Go Beyond for mer enn en dag. Ankringsplassen ved Wreck Bay er trygg og sikker, - og vi allierte oss med Boni, en av flere Taxi Aquaticos, som skulle holde øye med båten for oss. Han "patruljerer" bukten fra tidlig til sent, og skulle gi beskjed til vår agent hvis noe var galt.
Sammen med mannskapet på African Innovation, Shanan fra Austalia, Obi fra Equador, Andreas fra Sverge, Andrew og Chris fra Boston USA, - dro vi på en firedagers rundtur arrangert av Sharksky som er et veldig hyggelig lokalt reisebyrå på San Cristobal. Turen gikk med motorbåt til Isla Isabela via Champion Island og Florena. Champion Island er kjent for fantastisk sikt og mangfold under vann. Øya ga oss den desidert beste snorklingen noen av oss hadde opplevd! 
Yellowtail Surgeon Fish
Floreana er den minste av de fire befolkede øyene på Galapagos, med bare rundt 100 innbyggere, men har en lang historie med folk som har prøvet å bosette seg her. Pirater, norske utvandrere, tyskere som flyktet fra nazi-tyskand før krigen, en baronesse med tre elskere, - er blant noen av de som forgjeves har prøvet å etablere seg på øya. Mangelen på ferskvann gjorde det imidlertid umulig å bo på Florena over lengre perioder. Etter en god lunsj hos en lokal familie, dro vi med bil opp til Highlands og besøkte the Pirate Caves hvor mange av de første bosetterne prøvde å slå seg ned.
Chris og Obi foran resten av gjengen i Florena Highlands
Skipper'n ved the Pirate Caves
Etter Floreana dro vi videre med båten til Isla Isabela, hvor vi skulle bo de neste tre nettene. Isabela er den største av alle Galapagos øyer, med den tredje største befolkningen. Vi ble innkvartert på et hotell i Villamil, med flotte rom, god mat og et hyggelig vertskap. Villamil er en sjarmerende liten by, med gater av sand og pittoresk bebyggelse.
De neste dagene hadde et innholdsrikt program. Vi kjørte opp i høyden og gikk en lang fottur rundt krateret på Sierra Negra, en av øyas 5 vulkaner, i et fantastisk landskap av lavastein og en rik flora og fauna. Vulkanen er den mest aktive av alle vulkanene på Galapagos og har jevnlige utbrudd. Sist var for bare 5 år siden.
Vi besøkte Wall of Tears, som ble bygget av fangene som ble sendt hit fra fastlandet for å sone straff for de mest alvorlige forbrytelser. Fangene ble behandlet svært dårlig og mange døde av sult og utmattelse før myndighetene ble klar over forholdene og la ned straffekolonien.
Vi besøkte også et oppdrettssenter for kjempeskilpadder, hvor to av de elleve artene på Galapagos nå bringes frem for å unngå utryddelse.
Det ble også tid til surfing på stranden utenfor Villamil, og Mads gjorde sin debut som surfer...
Vulcano Sierra Negra
Wall of Tears
Fra egg til liten Giant
Vi hadde et utrolig hyggelig opphold på Isabela, og ble kjent med mange nye mennesker. Alle elsket den fine atmosfæren på øya, og vi skulle gjerne vært der lengre. Tirsdag gikk turen tilbake mot San Cristobal, men vi hadde fortsatt to godbiter igjen. Vi stoppet for å snorkle på Isla los Quattro Hermanos og Isla Santa Fe. Dette er også et par av de beste stedene for dykking og snorkling, og innfridde alle forventninger. Skilpadder, Sjøløver, Whitetip Reef Shark var noen av ingrediensene her. Eneste skår i gleden var at Topi mistet sitt undervannskamera på 25 meters dyp, og derved mistet uvurderlige bilder fra hele
Beach Boy... foto: Martin Julseth
turen. Heldigvis var vi flere som hadde bilder, - og i går hadde vi en avskjedssamling med utveksling av filer om bord på African Innovation.
Isla Santa Fe
20. April 2010, Isla San Cristobal, Galapagos
Vi trives utrolig godt her på Galapagos! Her er alle veldig blide og hyggelige, og atmosfæren er avslappet. Det er ikke så mange turister her på San Cristobal nå, bortsett fra oss seilere og noen backpackere. Puerto Baquerizo Moreno, som byen heter her vi ligger, er Galapagos' hovedstad. Det er overraskende bra utvalg i butikkene her, og vi får alt vi trenger av proviant, diesel og vann.
Vi har foreløpig utforsket øya til fots og på sykkel, og skal forhåpentligvis ut å dykke i morgen.
Det er strenge regler for hvor man kan seile med egen båt på Galapagos, og uten spesiell tillatelse kan vi kun ligge for anker her i San Cristobal. Det er egentlig like greit, for de andre havnene er vissnok ugunstige i forhold til sjø og svell. Men vi håper på å kunne være med på en 4-dagers tur med hurtigbåt og overnatting på hoteller, som vil ta oss til flere av de andre øyene.
Dette ble en kortfattet oppdatering, men vi kommer tilbake med mer fra Galapagos etter hvert...
Lavastein og kaktus er typisk for store deler av vulkanøya
Sjøløvene dukker opp nesten over alt
Krateret på vulkanen El Junco er nå øyas ferskvannskilde
En stopp for lunsj på en farm
Fascinerende kjempeskilpadder
03. April 2010, Flamenco Island, Panama City
Ferden gjennom Panamakanalen startet med ankring på "Flats'en" (ankringsområde for småbåter). Her hadde vi avtalt med Roy i Barwill (Wilhelmsen) at 3 linemenn, dekk til fendring, og fire 50 m trosser skulle leveres om bord. Roy kom som avtalt, og vår lettelse var stor da han fortalte at han hadde bestemt seg for å være med på turen selv som tredje linemann . Roy begynnte sin karriere som linemann for 25 år siden. Godt å ha med folk med erfaring! De tre andre linemennene bestod av Antonio på 17 og Justo på 18 som begge hadde vært gjennom en gang før, og så meg da...
Los kommer om bord på nabobåten ved Flats Anchorage
Da vår rådgiver (los) Francisco kom om bord viste det seg at vi skulle være senter- og lederbåt i "redet", med en kanadisk båt på den ene siden og en fransk på den andre. Alle linemennene var kjempefornøyd med det! Den franske båten dukket ikke opp, men siden vi nå trengte bare to linemenn ble mine arbeidsoppgaver justert til kokk og fotograf .
Transitten ble et par timer forsinket, men akkurat da middagen skulle serveres ble vi gitt klarsignal. Spaghettien som ble servert senere var ganske klumpete. Rett før inngangen til første slusekammer i Gatun Locks bandt vi oss sammen med den kanadiske båten. Dette medførte endel stress og roping på både spansk og engelsk da de ikke tok hensyn til at mastene våre kunne klinke sammen i bølgene... Vi fikk omsider justert linene og putret inn i slusen etter et stort lasteskip.
Vår Advisor Francisco var mer opptatt av sms'er enn Go Beyond
En fokusert skipper...
Her er vi lenket sammen med den Kanadiske båten
Our great linehandlers Justo og Antonio takes a break
Mr. Roy Bravo, our superb Panama connection!
Gates closeing...
Det var nå høy spenning om bord i begge båtene og vi gjorde noen nybegynnerfeil hver. Men ingen fatale!! Vår rådgiver var litt vanskelig å forstå, og den kanadiske kapteinen lystret ikke ordre og gjorde stort sett som han ville.. Og da var baugpropellen god å ha. Gjennom andre og tredje kammer gikk alt fint. Etter det tredje slapp vi den kanadiske båten løs og motret ved 23-tiden til en ankringsbøye på Gatun Lake. Her lå det allerede tre andre seilbåter. Vår rådgiver ble hentet og vi fikk beskjed om at en ny ville komme om bord kl. 8 morgenen etter. Vekkerklokken ble satt på syv og planer ble lagt for både frokost og morgenbad før avgang dagen etter.
Vi bråvåknet av at han kom kl.06.00. Pga. krokodillene hadde jeg likevel tenkt å stå over morgenbadet! Krokodillene er forøvrig de eneste som reiser gratis gjennom kanalen.
Motoren var startet etter tre minutter og sammen med de fire andre seilbåtene motret vi over Gatun Lake mot Gailliard Cut og Pedro Miguel slusen. Her bandt vi oss påny sammen med den kanadiske båten og var så heldige at vi sammen med et kobbel av 3 andre seilbåter fikk de to neste slusene for oss selv. Det skjer visst ikke så ofte. 
Sunrise at Gatun Lake
Idylliske forhold på Gatun Lake
Dagens rådgiver var det militær presisjon over med tydelige armbevegelser og fløyte, mye lettere å forstå hva han mente... Tipper han var glad for at det ble servert svidd omelett. På forhånd ble vi advart mot sterk strøm i Miraflores Lock, den siste slusen. Dette skyldes at saltvann fra Stillehavet som blandes med ferskvannet i slusene kan skape sterke strømmer. Her hadde vi hundrevis av vinkende tilskuere da dette er en av de store turistattraksjonene for Panama City. Strømmen var ikke så ille denne dagen og endelig åpnet sluseportene mot Stillehavet seg. Vi satte av rådgiveren på en pilotbåt, og han ble ganske fornøyd da vi sa han var den beste Panamakanal-rådgiveren vi noensinne hadde hatt. Tror kanskje han fortrengte at vi kun hadde hatt én før han..
På vei inn i Miraflores Locks
Et av de mange lok'ene som trekker store skip gjennom kanalen
Dette signalet betyr at slusen ikke er klar...
Portene åpnes for Stillehavet
Panama City sky line
Siden det ikke var noen ledige bøyer på Balboa Yacht Club ankret vi opp sammen med mange andre båter på Playita - lettet over at turen gikk så bra. Rik på opplevelse, spenning og erfaring - men definitivt ikke noen kulinarisk opplevelse. Godt det bare var kokka som ikke gjorde jobben sin skikkelig! Dagen etter ordnet Roy med en plass i Panama City's eneste marina - og her ligger vi enda. Marinaen er veldig snobbete og har stort sett private plasser til store motorbåter. Mye morsomt å følge med på!! Vi hadde lange lister over alt som skulle ordnes, repareres og kjøpes og tiden har siden blitt brukt til fiksing av dette. Byen ble litt av et kultursjokk; størrelsen, alle menneskene, forurensing, biler, lyder... De er flinke til å holde flest mulige i arbeid her og det er helt normalt at man når man f.eks. bare skal kjøpe kopipapir først må få en håndskrevet faktura fra en av butikkens ekspeditører før man kan gå i kassen og betale (ny kvittering) og så i et tredje sted for å få varen utlevert. Ting tar laaang tid!!
Vi har ikke klart å få tak i alt vi ønsket oss men det viktigste er om bord. Og det er ikke plass til særlig mer. Frukt og grønnsaker skal kjøpes inn på markedet i dag. Til og med kapteinen har denne gangen skjønt at det kan være lenge til neste "sivilisasjon". Har ikke hørt noen protester mot mine ulike kvantumsforslag! Han mistet en plombe her en morgen, så vi har rukket en tur til tannlegen også. Vi kontaktet Barwill for å spørre om de visste hvor vi skulle dra og fikk beskjed at en sjøfør ville komme og hente oss om en halvtime. I løpet av et par timer var problemet fikset! Veldig god service:-)
Av viktige ting mangler vi både elektroniske kart og papirkart for Australia, men håper enten at vi finner det på veien eller at vi får noen besøkende som kan ta det med?
På grunn av påsken er det visst mange båter på Las Perlas nå. Her er det vanlig arbeidsdag på mandag, så vi satser på at de fleste reiser hjem i morgen. Vi seiler dit i morgen tidlig (søndag), og det er gode værutsikter. Vi blir på Las Perlas til vi har et bra værvindu mot Galapagos. Gleder oss til et bad i sjøen igjen.
Vi vil melde gjennom Blogg på Havet med jevne mellomrom til vi seiler mot Galapagos. Onder seilasen, som kan ta altfra 7 dager til et par uker, - vil vi selvfølgelig komme med daglige rapporter igjen...
