For godt til å være sant |
”Musse, Musse du må komme opp på dekk fort!”, Rudolf lå på magen og tittet ned i ventilen til forpiggen og var veldig oppspilt for et eller annet. Musse tenkte at det var jo hyggelig da, for Rudolf hadde vært fryktelig sjøsyk i mange dager nå. Det hadde blåst voldsomt mye og bølgene hadde vært høye som hus her ute i det Indiske Havet. Musse er jo som en gammel sjøulk å regne, så hun hadde prøvd så godt hun kunne og oppmuntre Rudolf med forskjellige leker og sprell, men ingenting hadde hjulpet særlig for Rudolf, før været endelig ble bedre for to dager siden. Nå var det tydeligvis noe spennende på gang, men Musse gjorde seg litt kostbar og svarte med et gjesp ”Åhh, hva er det nå da Rudolf, er det bare delfiner som leker i baugen igjen?” Hun angret med det samme hun hadde svart, for hun var jo blitt veldig glad i Rudolf, og de var jo for lengst blitt bestevenner, - det var helt sikkert noe spennende som Rudolf bare ville dele med henne. Hun skyndet seg opp fra haugen med puter som hun lå på i køya til Johanna, og tittet opp av luken; ” Hei Rudolf, hva skjer’a!”, sa hun med sitt søteste smil. ”Kom opp så skal jeg fortelle deg noe du kommer til å bli skikkelig glad for”, svarte han bare lurt. Musse svingte seg opp luken, og ut på fordekket hvor Rudolf lå på stormfokken og ventet. ”Fortell da!” sa hun da hun hadde satt seg ved siden av Rudolf.
Rudolf fortalte i all hast hvordan det hadde seg at han hadde sittet bak sprayhooden og tyvlyttet, når Kapteinen, fruen, Rune og Johanna satt og snakket sammen i cockpiten, og hadde overhørt en samtale om feiring av Kapteinens bursdag som skulle skje på Mauritius. Kapteinen hadde hatt bursdagen sin for to dager siden, ute på havet, men Fruen planla tydeligvis et stort selskap på Mauritius når de kommer dit om to uker. ”Musse,” sa Rudolf videre, ”du husker jo at Thea og Kine kommer og besøker oss på Mauritius, ikke sant?”, Musse nikket og smilte ved tanken på at de søte og snille barna til Kapteinen og Fruen skulle komme, de hadde det alltid skikkelig gøy sammen med dem. ”Men vet du hvem som kommer også da?”, sa Rudolf med et enda lurere blikk. Musse tenkte seg litt om, men hadde ingen anelse om hvem det var som skulle komme til Mauritius samtidig som Thea og Kine. ”Er det Statsministeren kanskje?”, var det eneste hun kom på å si. Rudolf sukket oppgitt og svarte tørt, ”Nei, selvsagt ikke Musse, - og det er heller ikke Kongen! Kom igjen, hvem skulle du aller mest i hele verden og universet ønske at kom på besøk til Mauritius da?”
Nå skjedde det plutselig noe i hodet på Musse, og Rudolf kunne se at hun fikk et lengselsfullt blikk i de store brune øynene sine. Det gikk noen øyeblikk før hun klarte å si noe igjen, og da stammet hun frem med en sår liten stemme, ”D-d-det vet du godt Rudolf, at det er Enja jeg savner mest av alle”, hun så forsiktig opp på Rudolf, ”men det kan vel ikke være henne som kommer?”, la hun til. Nå klarte ikke Rudolf å holde masken lenger, han så hvordan vennen nå hadde et så stort håp i blikket og at hun kunne begynne å gråte når som helst. ”Jo Musse!”, sa han ivrig, ”Enja kommer til Mauritius om bare to uker, - det er helt klinkende krokodillesant!”
Musse kunne ikke tro det hun nå hørte, hun hadde vært sammen med Enja sist da de var på besøk og båten lå på Aruba, og de hadde hatt det så koselig sammen. Nå var det nesten ett og et halvt år siden, og hun hadde savnet Enja nesten helt siden de måtte reise fra hverandre igjen, ”Er det sant Rudolf?”, sa hun med et hikst i stemmen, ”Si at det er sant da!” Rudolf nikket fort og svarte, ”Klart det er sant Musse, jeg tuller ikke med slikt altså”, han trakk pusten fort og fortsatte, ”og jeg er skikkelig missunnelig på deg, - men vet du hvem som kommer om bare tre måneder til Sør Afrika da?”. Han så hvor lykkelig Musse nå var over nyheten, men at hun samtidig lyste opp enda mer da hun skjønte hvem han nå mente, ”Tuller du Rudolf,” kvakk hun, ”kommer Edvard også?” Rudolf nikket igjen, og nå satte begge i en hjertelig latter og de reiste seg og hoppet og danset av glede på fordekket. Så ga Musse Rudolf en stor klem og sa, ” Ååå, - tusen, tusen takk Rudolf, nå er jeg så glad for oss begge!”
Litt senere på kvelden, da alle om bord hadde lagt seg, bortsett fra Fruen som var i cockpiten og hadde vakt, - satt Musse og Rudolf, som de ofte gjorde, i den lille hengekøya på babord side hvor frukten vanligvis ligger. Nå var det for lengst slutt på frukten, etter 12 dager til sjøs, så køya bare hang der og ventet på at de skulle bruke den. De satt ved siden av hverandre og snakket stille sammen om alt det spennende som nå lå foran dem. Rudolf hadde den gode klemmen han fikk av Musse i tankene, da han hvisket, ”Musse, ble du nesten like glad for at Edvard kommer som at Enja kommer, eller?” Musse snudde seg mot Rudolf og så han inn i øynene, ”Selvfølgelig Rudolf, du er jo min beste venn”, sa hun stille og fortsatte, ”jeg vet jo hvor glad du er i Edvard, og når du blir så glad for at han kommer, blir jeg det også.” Rudolf måtte svelge en klump i halsen, og han tenkte nå på alt Edvard og han kunne finne på når de treffes i Sør Afrika. ”Tenk om, Musse,” hvisket han, ”tenk om Edvard og jeg sammen kan finne noen i familien min i Sør Afrika.” Rudolf hadde både gruet og gledet seg til å komme hjem til sitt opprinnelige land, hvor han kanskje ville treffe familien sin igjen. Nå kunne kanskje Edvard hjelpe han og bli med og lete etter slektninger i Sør Afrika.
”Det er jeg i alle fall sikker på at han gjerne vil være med på Rudolf,” svarte Musse med fløyelsmyk stemme, ”Edvard er skikkelig flink, så jeg er sikker på at dere sammen vil finne noen fra familien din der.” Det gjorde Rudolf enda gladere når Musse sa dette, og han sukket tilfreds før han spurte Musse igjen, ”Hva er det du gleder deg mest til å gjøre når du treffer Enja da Musse?”, spurte han forsiktig. Musse, hadde tenkt på dette hele dagen siden hun fikk den gode nyheten, og visste godt hva svaret var, ”Jeg gleder meg aller mest til å ligge på armen hennes å høre masse historier om hvordan hun har det hjemme i Norge, på skolen, med venner, og sånt”, sa hun fort, ”og så har jeg så masse spennende å fortelle henne siden sist!” Rudolf tittet bort på henne og nikket, ”Jeg vet,” sa han, ”sånn tenker jeg at Edvard og jeg skal ha det også.”
Begge satt slik i sine egne tanker en stund, før de snart sovnet med hodene mot hverandre. Begge drømte de, med smil i ansiktene, om hver sin venn som snart skulle komme på besøk fra Norge…
Quiz:
1. Rodrigues er en liten øy midt i det Indiske Hav. Klarer du å finne den på kartet?
2. Når det er sommer i Norge, er det vinter på Rodrigues. Kan du tenke deg hvorfor? (Kanskje Mamma og pappa må forklare litt her:-))
3. Finn frem tegnesaker! Klarer du å tegne flagget som de bruker både på Rodrigues og på Mauritius?
